Å forføre betrakteren ved å vise et motiv man kan dra kjensel på, er en ting. Om jeg kan vekke interesse for det, er noe annet. Utgangspunktet er ofte figurativt for deretter å løse det opp i et mer abstrakt formspråk. Jeg ønsker å invitere betrakteren til å bruke sansene for en rikere opplevelse, kanskje finne en nerve som treffer.
Det er det jeg trener på. Om jeg lykkes, får du bestemme.
I atelieret blir de fleste bilder til. Her overføres mine indre tanker til lerretet, noen ganger tatt fra det rent ubevisste, men også bearbeidet etter skisser og opplevelser fra reiser.
Jeg ønsker å leie betrakteren inn i en verden hvor fargene taler sitt eget språk, forsøke å vinne tillit til maleriet og samtidig bli overrasket.